Hareid kommune sa nei til Helseplattformen

Formannskapet i Hareid vil ikke være med på Helseplattformen før staten tar en større del av regningen.

Publisert Sist oppdatert

HAREID:

Ordfører i Hareid Bernt Brandal uttalte før formannskapsmøtet at de var usikre på om de skulle bli med på Helseplattformen.

- Idéen med en felles pasientjournal er god. De største kommunene kan sannsynligvis basert på tallene vi har sett få en innsparing som gjør at dette kan forsvares, men for oss mindre kommuner er dette en ekstra utgift, sa han.

Da saken ble behandlet på mandag sa formannskapet et foreløpig nei til å bli med på Helseplattformen. Formannskapet mener at staten må forplikte seg til å dekke en større del av kostnadene. De ønsker også at de andre kommunene på Sjustjerna gjør det samme.

Men hva er egentlig Helseplattformen?

  • Helseplattformen er et prosjekt som startet i 2013 der helsetjenesten i Midt-Norge skal få et nytt felles journalsystem for pasientbehandling. I mai 2022 satt man igang innføring av Helseplattformen i Trondheim.

  • 42 legevaktsleger sendte inn et åpent brev til Trondheims befolkning. Der uttrykte de sin misnøye i bruken av Helseplattformen, og støttet legene på St.Olavs ønske om å stoppe innføringen av journalsystemet.

  • I Danmark har et liknende system, Sundhetsplatformen, vært i bruk siden 2017. Danske leger har uttrykt sterkt misnøye til systemet.

Erfaring fra Trondheim

Striden rundt Helseplattformen handler mye om at systemet ikke var ferdig utviklet, da det var betydelige forsinkelser og feil ved oppstarten.

Ingunn Romundstad Innerdal, leder i Møre og Romsdal legeforening, er bekymret over at effektiviteten ved Øya legesenter i Trondheim, ikke er oppe på 100%, etter 4 måneder med bruk.

– Vi er bekymra for innføringa av Helseplattformen og frykter redusert effektivitet, slik man har sett andre steder det har blitt innført. Vi frykter at ventetidene vil øke, at det blir lengre liggetid i akuttmottak og sykehusene våre, fordi utredning og behandling tar lengre tid.

Savner statlig støtte

Ordfører i Hareid Bernt Brandal er bekymret over kostnadene Hareid kommune kan få ved å innføre Helseplattformen
Ordfører i Hareid Bernt Brandal er bekymret over kostnadene Hareid kommune kan få ved å innføre Helseplattformen

I sakspapirene fra formannskapsmøtet i Hareid 17. oktober, kommer det frem at de samlede kostnader med Helseplattformen ligger på rundt 330 kroner per innbygger per år. For Hareids sin del vil dette bli en kostnad på rundt 1,7 millioner kroner i året.

Ordføreren i Hareid stiller seg skeptisk til innføringen av plattformen uten at staten er med å bidra økonomisk.

– Jeg mener at dette helt klart er en nasjonal oppgave der det burde være finansiering på plass. Det er helt uholdbart at vi som kommune skal ta denne kostnaden innenfor rammene våre, sier Brandal.

Hareid, sammen med de andre kommunene på Søre Sunnmøre, frykter at hvis de må ta regningen selv, så vil det gå ut over andre tjenester kommunen har ansvaret for.

Ordfører for Vanylven, Lena Landsverk Sande, er en av de som deler Brandals økonomiske bekymring.

– Alle vi på Søre Sunnmøre synes dette er for dyrt. Staten svarer at vi sparer kostnader på redusert tidsbruk med informasjonsoverføring person til person. Vi har ikke helt troen på dette ennå, sier hun.

Frivillig, men komplisert

Ifølge Statsforvalteren i Møre og Romsdal er det frivillig om kommunene vil være med på Helseplattformen, men ordførerne på Søre Sunnmøre er allikevel bekymret for at det blir så dyrt at de ikke har noe annet valg.

Kommunalsjef i Hareid, Ottar Røyset, sier at regnestykket er komplisert. En av løsningene han nevner er å fortsette med det gamle systemet. Han forteller at det er mange utfordringer og kostnader som da vil komme.

– Å stå alene uten de andre kommunene i Sjustjerna, og drifte det systemet vi bruker i dag, vil bli dyrt, sa han.

Hareid kommune er den siste av kommunene i sjustjerna til å bestemme om de skal være med på Helseplattformen
Hareid kommune er den siste av kommunene i sjustjerna til å bestemme om de skal være med på Helseplattformen

Systemet Hareid bruker i dag, Gerica, fyller ikke Statens krav. Skal de fortsette å bruke det, er de avhengige av at leverandøren til Gerica er villige til å videreutvikle sitt system. Dette vil koste penger. Det står i en vurdering gjort av kommunalsjefen. I vurderingen stod det også at det etter hvert trolig vil bli relativt dyrt å drifte dette systemet alene.

Helseplattformen svarer

Dette svarte Øyvind Høyland, assisterende avdelingsdirektør på spørsmål fra Nærnett:

– Legeforeningen er skeptiske til hvor lenge innføringsfasen av det nye journalsystemet vil vare. Hva har du å si til det?

– Helseplattformen har sammen med våre kunder en felles oppfatning av at det ved innføringen vil være noe lavere produktivitet, da det er en stor omstilling for ansatte å ta i bruk en ny pasientjournalløsning. Hvor lang tid det vil gå vil være avhengig av hvor godt den enkelte kommune eller Helseforetak har arbeidet med forberedelser, opplæring og trening i den nye løsningen, sier Høyland.

– Legeforeningen Møre og Romsdal frykter at det nye systemet kan gå på bekostning av utdanning. Kan du berolige Legeforeningen?

– Dette vil gi studentene en stor fordel, da man kan få opplæring i ett system som brukes både i kommunehelsetjenesten og i sykehusene, slik at om man ønsker å bytte arbeidsgiver i Midt-Norge, kjenner man allerede løsningen.

Hva er gevinsten for kommuner ved å være med?

– Helseplattformen skal gi bedre sikkerhet for pasientene, mindre dobbeltarbeid for dem som jobber i helsetjenesten og bedre informasjonsflyt ved at alle jobber i det samme systemet, sier Øivind Høyland.

Bernt Brandal håper kommunene kan stå samlet om saken.

– Vi er jo sju kommuner i Sjustjerna. Det er vanskelig for Hareid kommune å stå alene, så vi håper de andre tenker likt som oss, sier Brandal.